For et par uker siden postet jeg en artikkel med spørsmål om å redusere plastbruken i fluefiske. Den ble møtt med massiv motstand. Motargumentet henter inspirasjon fra en velkjent fornektelsessynd: Problemet med plast fra fluefiskere er så lite at vi ikke behøver gjøre noe med det. Andre må rydde opp først, sies det.
Argumentet er såpass dårlig at det fortjener ekstra oppmerksomhet. Dersom det er slik at små problemer ikke behøver å løses fordi det finnes større, vil den solidariske klima- og miljødugnaden kollapse.
Tenk over følgende.
- I Norge er det omlag 2,8 millioner personbiler på veiene. I Kina er det rundt 136 millioner, mens det i USA ruller omlag 122 millioner personbiler på veiene.
- Er det da slik at vi ikke trenger å redusere CO2 utslippene fra den norske bilparken fordi den kineserne har 50 ganger flere biler?
Selvsagt er det ikke slik.
Klima- og miljøinnsatsen som endelig ser ut til å få godt fotfeste i hele verden bygger på et viktig solidaritetsprinsipp. Ingen kan unnlate å ta ansvar bare fordi problemet er større andre steder. Rydd opp i din egen bakgård, på godt norsk.
Bakgårdsprinsippet må også gjelde for plast i fiske- og friluftsliv. Selv om avfallsmengden er forsvinnende liten, er det både logisk og moralsk rett at friluftsfolket tar sin del av ansvaret.
Meld.St. 45 (2016-2017) – rydd opp i din egen bakgråd
Temaet ble for alvor aktualisert når en gåsnebbhval skylte på land utenfor Sotra i januar i fjor. Den døde fordi magesekken og fordøyelsessystemet var forstoppet med plast.
Hele verden dekket begivenheten, og plutselig ble klimadebatten overkjørt av et synlig og lett forståelig miljøverntema: Plastforurensning i havene.
Akkurat nå behandler de norske politikerne Avfallsmeldingen (Meld. St. 45). Håndteringen av plastavfall og mikroplast er et av hovedtemaene. Jeg har selv deltatt i høringen på denne meldingen som nå er ferdig behandlet av Energi- og miljøkomiteen, og som skal opp til votering i Stortinget
Fra komiteens innstilling er det tre viktige flertallsmerknader som vil kunne få konsekvenser for bruk av engangsplast, slik som i fluefiskeutstyr.
Stortinget ber regjeringen om å innføre et mål om å fase ut og forby produksjon og bruk av enkelte engangsartikler av plast i Norge innen 2022.
Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag om utfasing av og forbud mot bruk av mikroplast i kosmetikk og tannpasta samt en rekke andre artikler som kan produseres mer miljøvennlig.
Stortinget ber regjeringen arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler av plast
Det kommer med andre ord til å bli vanskelig også for fluefiskere å peke på “alle andre”. Vi må rydde opp i vår egen bakgård.
Mer plast enn fisk i havet
Den globale tilførselen av plast i sjøen øker raskt. Tallene er usikre, men i 2010 regnet man med at det fløt mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn plastikk rundt i havene. I 2018 er tallet trolig betydelig høyere.
World Economic Forum anslår at hvis det ikke iverksettes omfattende tiltak, vil det målt i vekt være mer plast enn fisk i havet i 2050. Rapporten anslår også at 32 prosent av verdens plastemballasje havner på avveie.
Ved Norturas anlegg på Malvik i Trøndelag har mer enn halvparten av alle kyr og okser som slaktes plast i magesekkene. Det er god grunn til å tro at problemet er likt på alle slakterier i Norge. (Og noe det er fornuftig å tenke på når du fisker langs vann og elver med beitemark i nærheten.
Mange av de vann og elver vi fisker langs er beitemark for sau, geit og storfe. Alle biotoper vi fisker i er beite- og jaktmarker for ville dyr.
Det er liten tvil om at problemet med plast i havet og økosystemene er alvorlige.
Forbud og offentlige inngrep kommer
Utfallet av politikernes behandling av Avfallsmeldingen kommer til å bli lovreguleringer, avgifter og økonomiske insentiver for å stimulere industrien til å utvikle alternative produkter og gjøre det dyrere for forbrukere å bruke plast.
I flere land har de sluttet å peke på kineserne, men ser hva de selv kan gjøre (også på marginale områder):
- I Frankrike er har plastbestikk og -kopper vært forbudt i et par år
- I Storbritannia vedtok underhuset et forbud mot sugerør og Q-tips av plast, gjeldende fra 2019
- EU strammer til plastkutt-målene og forbereder lovgivning.
- I Norge forsøkte Regjeringen seg med en plastposeavgift. Den ble skutt ned, men de prøver seg igjen gjennom den omtalte avfallsmeldingen.
Det ble kastet ut en brannfakkel om dette temaet i april (Plastic in Fly Fishing). Reaksjonene lot ikke vente på seg. Et durabelig ramaskrik på de foraene hvor artikkelen ble delt. Enkelt sagt mente flertallet at plast i fluefiske er et så lite problem at vi bare kan se bort fra det.
Ja, faktisk ble ideen om å redusere plastbruken i fluefiske og fluebinding stort sett latterliggjort! Andre problemer er så mye større at fluefiskere ikke behøver å bekymre seg, var gjennomgangstonen.
Plastproblemet er lite i fluefiske – et spytt i havet!
Det er helt rett at plastforurensningen fra fluefiske er et utrolig lite problem, målt opp mot andre kilder til forurensing. Som for eksempel fra emballasjeplast, klær og elektronikk. Satt opp imot disse kildene, er plasten fra vår hobby rett og slett et spytt i havet og et piss i Nilen (som en uttrykte det på Facebook).
Siden alle andres problem er så mye større enn mitt, hvorfor i all verden skal jeg endre atferd da? Om alle sportsfiskere slutter å bruke plast, vil da plastproblemet være løst?
Selvsagt ikke. Plast i fluefiske er sammenliknet med det meste av plastforurensningen et neglisjerbart problem.
Selv om plast relativt sett er et lite problem, er det likevel grunn til å hevde at bruken av plast i fluefiske er omfattende. Plast brukes i stort sett alt av fluer, klær, stenger, liner, fortommer og spisser.
Dersom vi er enige i at vi må forbruke mindre plast, er det rett og slett en logisk kortslutning å hevde at dette ikke også skal gjelde innenfor vår lille boble.
